Vi mennesker er ulike på mange plan, og hvordan vi lærer matematikk er ikke noe unntak. Men på skolebenken må man samtidig forholde seg til en læreplan. Utfordringen med matematikk er at det blir veldig tydelig hva som er riktig og hva som er feil. Hvis du senere får høre at du er dårlig i matte, er det oftest enklere å unngå problemet enn å ta fatt i det. Når man har begynt å godta tanken på at man rett og slett er dårlig i matte, blir det til slutt en selvoppfyllende profeti.
I forskning om matematikkangst i Canada har man sett at barn som mener at de er dårlige i matematikk, som oftest presterer dårligere. Hvis man prøver å regne samtidig som det foregår en indre monolog som hele tiden gjentar at en er dårlig, er det lett å gi opp. En kommentar om at man ikke forstår matematikk kan altså få langvarige konsekvenser, selv om det bare var en liten del man ikke forstod.
Forskere ved Barnad College i New York mener også at mennesker i den vestlige verden ofte tar lett på matematikkproblemer. Det er sosialt akseptert å være dårlig i matematikk, og iblant sier vi det i en spøkefull tone. Men nesten ingen ser på lese- og skrivevansker på samme måte.
Hvordan skal du da gjøre det hjemme hvis du som forelder vet med deg selv at matematikk ikke er din sterke side, men samtidig vil unngå å føre det videre til barnet ditt?
En måte å gjøre det på er å få inn matematikken hjemme i hverdagen så ofte som mulig. Å spille et matematikkspill sammen med barna kan ifølge enkelte forskere bidra til at barna presterer bedre på skolen. Det er også nyttig for deg som forelder hvis du regner sammen med barnet ditt, da det faktisk styrker selvtilliten din, og risikoen for at du spøkefullt snakker om hvor dårlig du er i matte, minskes. Dere kan for eksempel øve med Albert!
Sett opp egne spilleregler og utfordre hverandre i appen. Kanskje er barnet familiens nye mattegeni?