– Derfor er det viktig å lære seg grunnlaget først, sier Robin Karlsson, pedagog og ansvarlig for innhold i Albert.
Til å være et så logisk fag vekker matematikk mye følelser blant elever og voksne. Matteangst forskes det mye på, og mange pedagoger lurer på hvordan de kan gjøre matematikken mindre stresspreget.
En stor utfordring som både elever og lærere står overfor, er at matematikk bygger på matematikk – nye begrep bygger altså videre på noe du har lært tidligere.
– Hvis man ikke forstår et spesifikt begrep, blir det vanskeligere å lære neste trinn, som da bygger videre på den gamle kunnskapen. Og da sakker du akterut, noe som kan innebære at matte blir enda mer forbundet med angst og uro, sammenlignet med andre fag på skolen, sier Robin Karlsson.
Det kan for eksempel være vanskelig å forstå hvordan brøktall fungerer hvis man ikke har fått tak på prosent. Og har man greie på posisjonssystemet, er det til stor hjelp når en begynner å flytte på desimaltegn.
En forskningsrapport fra 2019 bekreftet at folk som synes de er dårlige i matematikk har en tendens til å unngå emnet – til tross for at de faktisk har både kunnskapen og evnene til å løse matteoppgaver uten særlig anstrengelse.
Dessuten har det vist seg at matematikken barn lærer fra barnehagen til langt opp i grunnskolen hjelper mye når mer avanserte problemer skal løses. Å beherske den grunnleggende matematikken øker sjansen for å forstå mer avanserte konsepter, som algebra.
En måte for lærere å håndtere utfordringen på er å gå ut fra elevenes faktiske forståelse, i stedet for å fokusere på hva læreplanen sier at elevene skal kunne i den alderen. Det er også viktig å prøve å øke forståelsen for hvordan konsepter fungerer, snarere enn å lære elevene hvordan man imiterer en formel for å løse en oppgave.
Foreldre kan forebygge matteangst i tidlig alder ved å skape nysgjerrighet rundt matematikk og læring gjennom Albert. Med Albert får barnet et trygt grunnlag å stå på og muligheten til å repetere begrep som kjennes vanskelige.